Kartlegging av språkmiljøet
De aller fleste barnehagelærere har erfaring med observasjon og kartlegging av barns språk og språkbruk. I slike kartlegginger er ofte målet å undersøke om barnet har behov for ekstra oppfølging i forhold til språkutviklingen. Når en skal kartlegge språkmiljø og språksituasjonen, er målet et annet og fokuset skal rettes på noe annet.
Forskjell på kartlegging av språkmiljø og kartlegging av barns språk
Når en kartlegger barns språk, er søkelyset rettet mot det ene barnet, hens språkkunnskaper og språkbruk. Resultatet av disse kartleggingene påvirker som oftest kun det ene barnet. Når man kartlegger språkmiljøet, er det flere elementer en må rette søkelyset på. For det første er det flere mennesker som påvirker språkmiljøet, både voksne og barn. I tillegg påvirker alle de fysiske delene språkmiljøet. Blant annet hvilket språk brukes i de skriftlige tekstene og hvilke språk som er visuelt synlig. Eksempler på dette kan være kunst, skilting og alfabetet. Leker, gjenstander og materiale som er synlig påvirker også valg av språk. Noen leker kan påvirke barn til å snakke samisk, som lekeskuter, komse, kikkert, fiskestang og dyr som lever i de samiske områdene. Hvis barnehagens uteområde har lávvu eller bålplass, kan dette også motivere til å snakke samisk. Alt som har tilknytting til det samiske, kan påvirke oss alle til å snakke samisk og å samtale om tradisjonelt samisk arbeid og kultur. Når en kartlegger språkmiljøet og språksituasjonen er målet å finne ut hvilke språk som brukes og høres mest i det gitte miljøet, både blant barn, ansatte og foreldre. En slik kartlegging kan vise hvilken språkmodell deres barnehage har mulighet til å tilby.
I den neste delen finner du kartlegginsskjema som kan brukes for å kartlegge deres språkmiljø og språksituasjon.