Searvalatnja og laahkoeh i barnehagekontekst
I denne økta ser vi nærmere på hvordan barnehagen kan bruke det samiske lokalsamfunnet og bygge relasjoner gjennom laahkoeh og searvelatnjametoden for å styrke barnas samiske identitet, skape trygghet og sikre at barna sosialiserer seg inn i det samiske samfunnet. Det kan også være ett av svarene på hvordan barnehagens tilbud og foreldres forventninger kan møtes og løses i samarbeidet med foreldre, barnas familier og det samiske lokalsamfunnet. Dette samarbeidet er spesielt viktig å være bevisst på i områder hvor samiskopplæringa gis i barnehager med norsk som det dominerende institusjonsspråket og hvor norsk er samfunnsspråket.
Searvalatnja er et nordsamisk begrep og betyr fellesarena. Searvelatnja er en arena hvor mange generasjoner møtes, og læring skjer sammen med andre. Laahkoeh er et sørsamisk begrep og betyr slektsskap. Slektskap kan du skape på mange måter. Laahkoeh kan være dine slekninger og nære familiemedlemmer, men også rituelle slektninger. Dette er slektninger som du ikke er i slekt med, men har skapt en nær relasjon til. F.eks. gudforeldre, skolesøsken og navnesøster.
Både searvalatnja og laahkoeh er knyttet til landskapet, naturen og områdene hvor samene har virket, levd og bodd over generasjoner. Gjennom felles arbeidsoppgaver hvor også barn og elever får være med, og prøve og øve der det ligger til rette for det. På den måten styrker vi barnas kunnskap og tilhørighet til naturen og miljøet, til kultur og tradisjoner, og til næringer og levemåter.
Forskning viser at urfolksstudenter i Alaska styrker sin identitet og forbedrer sine skoleresultater når de møter lærere fra samme urfolksgruppe. Det er fire undervisningspraksiser som styrket studentenes identitet:
- Bruke og undervise på det lokale urfolksspråket/arvspråket
- Sette undervisning inn i en kulturell ramme, for eksempel gjennom urfolkets historier eller muntlige fortellinger
- Gjennomføre undervisning på tradisjonelle landområder
- Ved å vektlegge kulturelle verdier
Et annet viktig funn var at lærerne gjennom en slik undervisningspraksis også støttet sin egne kulturelle identitetsutvikling, og det ga stor motivasjon for å fortsette som lærere. (Lunda med flere, 2024).
Searvalatnja, som pedagogisk prinsipp og undervisningspraksis, tjener dermed flere hensikter. Det støtter både elevenes og lærernes identitetsutvikling. Elevene styrker sine skoleresultater og lærerne opprettholder stor motivasjon til å fortsette og utvikle seg som lærere. Barnehagene/skolene får også tilgang til flere ressurspersoner og språkforbilder for barna ved å knytte seg nærmere det samiske lokalsamfunnet.
Kilder:
Kappfjell, Lena 2025: Digital kafe, Slektsbånd og trygghet i et urfolks perspektiv. Sámi lohkanguovddáš. (22.09.2025) (publiseres brosyren?)
Kappfjell, Tom (1991): Laahkoeh, Th. Blaasværs forlag
Lunda, A.; Frommherz, A.; Bolton,W.G.; Cook, C.; Dude, B.; Leask, N.; Littlefield, R.; McCarty, J.; Puustinen, S.; Vaska, N. Supporting the Cultural Identity Development of Indigenous Youth: Findings from an Indigenous Educators’ Community-Of-Practice. Educ. Sci. 2024, 14, 1272. https://doi.org/10.3390/educsci14121272
Sarri, Carina; Päiviö, Ánne-Márge; Holm, Stigo (2023): Unna olbmoziid árgabeaivi mánáidgárddiin - Pedagogiske prinsipper for samiske barnehager, Sámediggi