Rundt om i verden har man lykkes med å få minoritetsbarn tospråklige ved å bygge enspråklige miljøer der minoritetsspråket brukes i alle sammenhenger.
Det handler om mengden av språklig input som trengs for å bygge både ordforråd og dekode språkstruktur, som å høre og bruke språket i konkrete sammenhenger, lære normal setningsstruktur, grammatikk og bøyningsmønster. Og det handler om å skape nødvendighet og behov for å snakke – å gå videre fra å ha reseptiv språkforståelse til å bli produktiv språkbruker.
Ved å heve statusen til minoritetsspråket – slik at det innen dette ene språkmiljøet får være det eneste språket som gjelder – skaper man et rom som fremmer produktiv språkanvendelse. Minoritetsspråket blir viktig.
Produktiv språkbeherskelse = at man både forstår og snakker språket
Reseptiv språkkunnskap = forstår språket, men snakker ikke
Bilde: Árvu