Artikkel: To- og flerspråklighet og språkutvikling

Mange samiske barn er to- eller flerspråklige, og utvikler og lærer språk på mange vis. Det er vanlig at tospråklige barns språk, både forståelse og tidlig språkproduksjon, ikke utvikler seg på samme måte og parallelt (De Houwer 2021: 21), men heller ut fra ulike forutsetninger og forkunnskaper. Hos noen samiske barn er samisk språk det sterkeste språket, mens for mange samiske barn er norsk det sterkeste språket. I flere samiske familier er både samisk og norsk hjemmespråk, og noen samiske barn vokser også opp med to samiske språk i tillegg til norsk, svensk og/eller finsk. Mange behersker ikke samisk, og andre er i ferd med å lære seg språket.

Språkutvikling påvirkes av sosiale forhold og samfunnet barnet lever i, av hvorvidt samisk er majoritetsspråk eller minoritetsspråk i samfunnet. Selv om samisk skulle være både hjemmespråk og majoritetsspråk i (lokal)samfunnet så er det allikevel en annen situasjon enn norskspråklige barn fordi samiske språk har andre forutsetninger, med knappe ressurser og rammer. For eksempel er det stor mangel på læremidler, mangel på samiske barnehagetilbud, samt mangel på lærere og barnehagelærere. 

For barnehagelærere og andre som jobber med språket vil det være viktig å følge barnas språkutvikling og anvende et fagspråk som kan brukes til å beskrive og utforske den språklige utviklingen. (Høigård 2019: 80-81). I tidlig språkutvikling er barns språktilegnelse omtrent lik uavhengig av om barnet tilegner seg ett eller flere språk. Når to- og flerspråklige barn tilegner seg språk, er det de samme delene av språklige og kognitive systemer som utvikler seg som for ettspråklige barn (Egeberg 2016: 57.) To- og flerspråklige barn blir svært tidlige bevisste på språkets former. Når barnet er flerspråklig så får det tidlig erfaringer med disse språkene, og oppdager eksempelvis tidlig forskjeller mellom språk. Slik oppdager de språkets form. Språkets form kan oppdages på mange vis, for eksempel språklyder, bøyninger, ordformer eller på setningsnivå. Gjennom kommunikasjon og sosial kontakt lærer barnet seg disse språklige systemene. Behovet for å forstå og uttrykke seg selv motiverer til språktilegnelse. 

For barnehagelærere og ansatte i SFO kan det være nyttig å anvende kompetansen om barns språk i et tospråklighetsperspektiv slik at en kan tilpasse og følge barns språkutvikling. Språklige forskjeller må tas hensyn til. Mens det i norsk for eksempel finnes mange enstavelsesord ord, er det i samiske språk flest tostavelsesord og lengre ord med annet trykk og andre stavelser. For barnehagelærere og andre som arbeider med barn er det derfor en stor fordel å kunne sammenligne språkene og kjenne til språklige forskjeller for å danne seg et bilde av hva som er normal språkutvikling for tospråklige og hva som er språkvansker eller språklige utfordringer.

Kilde: Barns samiske språk i barnehager og skolefritidsordning (SFO) Sámi lohkanguovddáš, 2021