Samfunnsøkonomisk

Samfunnet investerer betydelige midler i samiskopplæring. Når undervisningen skjer gjennom svake modeller, gir det liten effekt, og det er stor sannsynlighet for at barna ikke lærer å snakke samisk. Sterke språkmodeller gir derimot målbare resultater og sikrer at investeringene faktisk fører til språklig kompetanse. Det er god samfunnsøkonomi å bruke modeller som virker.

Det er også viktig å ha en felles forståelse for hva tospråklighet betyr i et samfunn med to språk med ulik status og svært ulikt antall talere. Språksituasjonen er svært forskjellig for majoritets- og minoritetsspråket. Når samiske barn skal bli tospråklige, da er samisk det utsatte språket, mens riksspråket er en selvfølge (Pasanen & flere 2022:5). Skal samiske barn bli tospråklige må samisk være i fokus og språket må vektlegges for å balansere vektskålen mellom språkene.  

Jo mer marginalisert det samiske språket er i samfunnet, jo viktigere er det å etablere enspråklige samiske miljøer, arenaer og aktiviteter både i barnehagen og skolen, og på fritiden. Gjør man ikke det så vil norsk dominere mesteparten av barnas og elevenes våkne tid. 

Kilde: Pasanen, Annika & flere 2022: Sterke språkmodeller. Sametinget