Delvis språkbad i skolen
Alle samiske elever har rett til opplæring i samisk, (Opplæringsloven §3-2). Alle elever som leser samisk som første eller andrespråk, nivå 2,3,4, har rett til opplæring etter sterke språkopplæringsmodeller, jamfør læreplanene i samisk. I dag vet vi at elevene trenger mye mer input enn 2 timer pr. uke for å bli produktivt samiskspråklige muntlig og skriftlig. Et slikt tilbud kalles dryppmodellen. (Pasanen et al. 2022:8). Den mest effektive måten å styrke samiske språk på er å utvide tilbudet, slik at elevene får samisk som opplæringsspråk i flere fag og språksamlinger. Skal språkopplæringsmodellene bli klassifisert som sterke språkopplæringsmodeller, trenger elevene et daglig tilbud på minimum 50% av tiden på samisk. Det blir kalt delvis språkbad. «I delvis språkbad skal samisk utgjøre minst 50 % av alle aktivitetene, ellers vil ikke aktivitetene dekke kriteriet for språkbad.» Men delvis språkbad gir ikke like gode resultater som fullt språkbad. (Pasanen et al. 2022:16 og 18). Du kan lese mer om dette i pakke 1 (lenke).
Skoler som ikke kan gi tilegnelsesmodellen fullt og helt, kan gi et tilbud om delvis språkbad inntil tilbudet er utviklet til fullt språkbad. Sametingets språkmotiveringsprosjekt ved Elgå oppvekstsenter ble gitt som delvis språkbad (Todal, 2007: 60) med tildeling av ekstra midler. Du kan lese mer om Elgåprosjektet i rapporten Samisk språk i Svahken Sijte. Sørsamisk vitalisering gjennom barnehage og skule, Dieđut nr. 1/2007. Vitaliseringsarbeidet fra prosjektperioden ble videreført på Elgå skole og Engerdal barne- og ungdomsskole med ekstra finansiering fra Fornyings og administrasjonsdepartementet (FAD)/ Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) helt til elevene fra språkmotiveringsprosjektet hadde fullført ungdomsskolen.
Det er også mulig å utvide samisktilbudet noe ved å bruke fleksibiliteten i fag- og timefordelingen. Da kan man gi noen flere timer i andre fag enn språktimene på samisk. Les mer om dette på Utdanningsdirektoratets nettside. Men tilbudet blir fremdeles etter dryppmodellen.
Kilder:
Pasanen, Annika, Baal, Berit Anne Bals, Mikkelsen, Inga Lill, Päiviö, Ánne-Marge (2022): Sterke språkmodeller, Sametinget. https://sametinget.no/sok.aspx?MId1=8&searchTerm=sterke+spr%c3%a5kmodeller
Todal (2007): Samisk språk i Svahken sijte, Sørsamisk vitalisering gjennom barnehage og skule, Dieđut nr. 1/2007, Sámi Instituhtta, Nordisk Samisk Institutt.
Udirs nettside: Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir-1-2025 | udir.no, (punkt 2.1 Grunnskolen)
Udir (publisert 2025) Hvordan jobbe med sterke språkopplæringsmodeller i samiskundervisningen? | udir.no Se del 5 Avslutning, velg CC eller Transcript for å få oversetting til norsk.