Organisering av samiske språkdomener i norskspråklige miljøer i skolen

Organisering av enspråklige samiskspråklige miljøer hvor norsk er det dominerende språket krever en annen tilnærming enn i samiskspråklige miljøer. Vitalisering av samisk i institusjoner hvor norsk er det dominerende språket er krevende, da det er nødvendig å bygge samiskspråklige miljøer eller domener som Todal kaller det (Todal, 2007: 61-79) i de norskspråklige institusjonene. I rapporten Samisk språk i Svahken sijte skriver han:

«På éin måte var oppdelinga i ulike språkdomene i barnehagen meir krevjande enn om heile barnehagen hadde vore eitt sørsamiskspråkleg domene. Viss heile barnehagen hadde vore eitt domene, ville alle ha snakka sørsamisk på sitt nivå med alle over alt og heile tida.» (Todal, 2007: 62).

Her nevnes bare barnehagen, men det er ofte like krevende i skolen. Domener er definerte steder og rom hvor det kun snakkes samisk, ansatte som kun snakker samisk, tiden det kun snakkes samisk og aktiviteter som kun skal foregå på samisk.

Nedenfor følger sentrale spørsmål når enspråklige samiskspråklige domener skal etableres:

• Sted: hvilke steder og rom skal være enspråklige samiskspråklige miljøer?
• Person: hvem skal snakke samisk (100%), kan alle samisk, hvordan løser vi det når ikke alle forstår og kan snakke samisk?
• Tid: når skal det snakkes samisk (100%)?
• Aktiviteter: i hvilke aktiviteter skal det snakkes samisk (også på andre domener enn de enspråklige samiske, hvor samisk skal brukes hele tiden); f.eks. på fellesarealer hvor både norsk og samisk kan brukes? Tradisjonelle samiske aktiviteter er også en del av den samiske barnehagens og skolens mandat, hvor samisk er et naturlig kommunikasjonsspråk.
• Total input må vurderes når sterke språkmodeller skal organiseres. Skaper vår organisering rom for at barna hører og får brukt samisk minimum 50% av tiden de er i barnehagen og skolen? Det ideelle er at de får høre og bruke språket tilnærmet 80-100% i barnehagen og skolen.
• Ressursplanlegging på organisatorisk nivå ut ifra institusjonens mandat og målsetting. Har vi nok samiskspråklige ansatte og pedagogisk personell? Hvem skal arbeide på hvilket språk? Trenger vi eksterne ressurser til samiskspråklige aktiviteter? Hvilke behov for kompetanseheving er det i vår institusjon?

Refleksjonsspørsmål:

1. Bytt ut ordet barnehage med skole. Hvorfor tror dere at Todal skriver at "På éin måte var oppdelinga i ulike språkdomene i barnehagen meir krevjande enn om heile barnehagen hadde vore eitt sørsamiskspråkleg domene."
2. Hva skjer ofte når samisk som minoritetsspråk og norsk som majoritetsspråk brukes på samme domene, når barnas/elevenes hjemmespråk er norsk?