NESTE  > 1. Sterke språkmodeller i barnehagen

Det faglige grunnlaget for sterke språkmodeller

Sametinget oppnevnte en arbeidsgruppe, som i pakkene benevnes faggruppe, bestående av professor i samisk sosiolingvistikk Annika Pasanen, førstelektor Berit Anne Bals Baal, overingeniør og språkforsker Inga Lill Mikkelsen og samisk barnehagelærer og førstekonsulent Ánne Márge Päiviö. De fikk i oppdrag å definere sterke språkmodeller tilpasset den samiske konteksten. Faggruppa utarbeidet rapporten Sterke språkmodeller, som en del av SáMOS-prosjektet Samiske barn i nye pedagogiske rom. 
Faggruppens rapport ble levert til Sametinget i mai 2022. 

Barn som spiller Dovvudut eller Følelser spiller som Sámi lohkanguovddáš har lagd..
Govva: Árvu

Svake og sterke språkmodeller er organisasjonsmodeller

Svake og sterke språkmodeller er organisasjonsmodeller for opplæring i minoritetsspråk, som bygger på vitenskapelig tenkning og erfaringer utviklet av professor emeritus Colin Baker ved universitetet i Bangor, Nord-Wales.

Svake og sterke språkmodeller bestod opprinnelig av fire kriterier utviklet av Baker (1993, 2017) og er deretter utvidet med tre kriterier til av professor emeritus Jon Todal ved Samisk høgskole (2021) og faggruppa utviklet ett nytt kriterie (2022), slik at modellene er bedre tilpasset det samiske samfunnet (Pasanen & flere 2022:3-5.).  

Bakers kriteriene i svake og sterke språkmodeller

  • Barnets språkbakgrunn
    • Har barnet samisk eller norsk som hjemmespråk?
  • Språkenes stilling i barnehagen og avdelingen
    • Er samisk eller norsk kommunikasjons- og opplæringsspråk?
  • Samfunnsmål
    • Hvorfor skal eleven undervises på minoritetsspråket? Hva er samfunnets mål med dette?
  • Språklig resultat
    • Er barna samisktalende eller har de blitt samisktalende? Har de fått utviklet et aldersadekvat samisk språk?

Todals kriterier i svake og sterke språkmodeller

  • Varighet
    • Regelmessig samiskspråklig tilbud fra barnehage til og med grunnskole og videregående skole
  • Klart språkpolitisk mål:
    • Det klare målet skal være å styrke samisk og øke antall samiskspråklige. Det språklige målet bør til gjengjeld være samisk.
  • Klart ansvar
    • Viktig å tydeliggjøre hvem som har ansvaret for samiske språktilbud i barnehage og skole. Todal anbefaler at kommunene bør få klarlagt hvor ansvaret ligger innenfor kommunen. Dessuten bør det være noen utenfor kommunene som har ansvaret med å påse at samiske mål nås, og det bør finnes en instans hvor foreldre kan klage hvis språktilbudet i barnehagene ikke fungerer.

Faggruppa sitt kriterium i svake og sterke språkmodeller

  • Språkpraksiser
    • Er det bevissthet rundt språkpraksis og vurdering av barnas/elevenes samiskspråklige utvikling? 

De seks kriteriene er oppsummert i tabellen nedenfor med kildehenvisninger. Styrken på kriteriene avgjør om det er svake eller sterke språkmodeller.

 

Kilder:

Baker, Colin (1993, 2017): Foundation of Bilingual Education and Bilingualism, Clevedon: Multilingual Matters.

Todal, Jon (2021) : Notat om sterke og svake tospråklege opplæringsmodellar til bruk i SáMOS-prosjektet. Upublisert artikkel. Se også Todal (2002): "...jos fal gáhttet gollegielat" Vitalisering av samiske språk i Noreg på 1990-talet, Avhandling til dr.art.-graden, Det humanistiske fakultet, Universitetet i Tromsø og Todal (2007): Samisk språk i Svahken sijte, Diedut nr. 1, 2007, Sámi Instituhtta, Nordisk Samisk Institutt.

Pasanen, Annika, Baal, Berit Anne Bals, Mikkelsen, Inga Lill, Päiviö, Ánne-Marge (2022): Sterke språkmodeller, Sametinget.

 

NESTE  > 1. Sterke språkmodeller i barnehagen