Dryppmodellen i barnehagen
Dryppmodellen har fått navnet etter graden av eller styrken på samiskspråklig input som mange samiske barn har fått fram til i dag i barnehagen. Samisk inngår som en liten del av barnehageaktivitetene, som små drypp gjennom barnehageåret. Bruken av samisk skjer i begrensede stunder en eller to ganger i løpet av uka. Dette er en svak språkmodell, som har blitt tilbudt og fremdeles tilbys både barn som har norsk (riksspråket) som hjemmespråk og samisk som hjemmespråk. Selv om samfunnsmålet er sterke samiske språk, så er det ikke mulig å gi barna nok samiskspråklig input til at de får et sterkt samisk språk som resultat. Tabellen nedenfor viser dryppmodellens innhold etter de seks kriteriene for språkmodeller, som ble beskrevet under økt 2: Det faglige grunnlaget for sterke språkmodeller.
Varigheten på språktilbudet er ofte mangelfull og språkpraksis og språktilbud blir ikke evaluert jevnlig. Faggruppa skriver (Pasanen, Annika & flere 2022:8):
«Problemstillingen er at ikke engang godt planlagt samiskundervisning kan skape gode nok resultater, hvis undervisningen gjennomføres med dryppmodellen. Samiske barn trenger mer omfattende samisktilbud enn dryppmodellen tilbyr.»
I dryppmodellen er det ikke samsvar mellom samfunnets mål for samiske språk (samfunnsmålet) og barnas språklige resultater.
Språkattrisjon
Barn med samisk som hjemmespråk står i fare for å oppleve språkattrisjon, dvs. at språkferdigheten svekkes med alderen, dersom de bare får tilbud etter dryppmodellen. De får ikke utviklet sitt førstespråk, slik det er naturlig å forvente hos førstespråklige barn. Samiske barn med samisk som hjemmespråk er de fremste til å føre de samiske språkene videre, og svekkes deres språkferdigheter, så står de samiske språkene i fare for å dø ut. Foreldre opplever barnas språkattrisjon som alvorlig.
Kilder:
Johansen, Kevin 2023: Samisk språk i formell utdanning – utviklingstrender. Samiske tall forteller 15. Sámi allaskuvla
Pasanen, Annika & flere 2022: Sterke språkmodeller. Sametinget