Tilegnelsesmodellen i barnehagen
Tilegnelsesmodellen tilbys barn som har norsk (riksspråket) som hjemmespråk. Tilegnelsesmodellen organiseres som språkreir i barnehagen og språkbad i skolen. Kommunikasjonsspråket er samisk, og det tilrettelegges og utvikles etter barnets språknivå. For å nyttiggjøre seg samisk som kommunikasjonsspråk i skolen, så er det ønskelig at barna har deltatt i språkreir i barnehagen. Da har de et samisk språknivå, som tilsier at samisk kan brukes som undervisningsspråk i skolen. Har elevene hatt delvis språkreir eller språkbad med minimum 50% samisk som kommunikasjonsspråk, så gir det også et godt grunnlag for samisk som undervisningsspråk i skolen.
| Barnets språkbakgrunn | Språkenes stilling i barnehagen og skolen | Samfunnsmål | Varighet | Språkpraksiser | Språklig resultat |
|---|---|---|---|---|---|
| Riksspråklig barn. Det vil si barn som har riksspråket som hjemmespråk. | Samisk som undervings- og kommunikasjonsspråk | Sterke samiske språk | Helhetlig plan for barnehagen og i grunnskoleopplæringen. | Bevisste språkpraksiser og evaluering av språkbruken | Produktive ferdigheter i samisk, muntlig og skriftlig |
Kilde til tabellen: Rapporten Sterke språkmodeller, tabell i 4.5 Tilegnelsesmodellen s. 9.
I tilegnelsesmodellen har man utviklet helhetlige planer for barnas og elevenes språktilbud, fra barnehage til og med grunnskolen og videregående skole. Tilbudet er satt i system i kommunene og fylkeskommunene. I tilegnelsesmodellen brukes samisk som kommunikasjons- og arbeidsspråk ved hjelp av bevisste språkpraksiser og evaluering av språkbruken. Utvikling av språkplaner og bevisste språkpraksiser i barnehagen er viktig.
Tilegnelsesmodellen blir nærmere beskrevet i pakke 7, enspråklige miljøer i pakke 5, samtalestrategier i pakke 8 og utvikling av språkplaner blir beskrevet i pakke 9.
Vet du hvor begrepet språkreir oppsto?
Språkreir er en oversettelse av Te Kohango reo, som først ble utviklet av maoriene på New Zealand på begynnelsen av 1980-tallet. Her er barnehagetilbudet 100% på maori for barn som ikke har det som hjemmespråk, og det ga gode resultater. Senere har modellen blitt utviklet i Sápmi med gode resultater. I Elgå ble språkreir (2001–2006) tilpasset på deltid i barnehage og skole. Etter rapporten Sterke språkmodeller betegnes dette som tilegnelsesmodellen. Begrepet språkreir brukes kun i barnehage. (Pasanen et al. 2022).
Kilde: Pasanen, Annika & flere 2022: Sterke språkmodeller. Sametinget