Å komme i gang med arbeidet med sterke språkopplæringsmodeller i skolen

Dette arbeidet kan ikke bare legges på den enkelte lærer og ansatte som arbeider direkte med de samiske elevene. Det bør settes ned ei styringsgruppe eller prosjektgruppe som, i samarbeid med skoleeieren, tar ansvar for planlegging, gjennomføring og oppfølging av arbeidet med sterke språkopplæringsmodeller. Til gruppa bør det velges ut én eller to som har ansvar for å lede den praktiske gjennomføringa av de digitale veiledningspakkene. Pakkene finner dere under både barneskole- og ungdomsskolesidene her på giellabalgat.no.  

De som er i styringsgruppa eller prosjektgruppen bør få tid til å bli godt kjent med innholdet i pakkene som skal presenteres.  

Planen for gjennomføring bør ha datoer for når en skal arbeide med de ulike øktene i fellestida. (Forslag til Plan for gjennomføring av digitale veiledningspakker ligger under neste sesjon.)  I tillegg til å sette av tid på fellesmøter med jevne mellomrom, bør det også settes av tid på trinnene/teamene der en kan planlegge og diskutere praksisutprøving.  

Arbeidet kan gjerne organiseres i form av faste grupper som samarbeider over tid. Disse kan organiseres ut fra trinn, fag eller team.

Husk å gi både rom og tid til å snakke sammen om utviklingsarbeidet. Det kan være små presentasjoner, små samtaler rundt kaffebordet eller kortere informasjonsmøter. Disse bør være åpne for alle ansatte, så alle får etablert en felles forståelse av utviklingsarbeidet og viktigheten med de sterke språkopplæringsmodellene.

Nedenfor beskrives spørsmål og aktuelle punkter å diskutere før dere starter arbeidet med de digitale pakkene:   

• Hvilke mål har vi for arbeidet med sterke språkopplæringsmodeller?  
• Hvem, i tillegg til leder, kan ta ansvar for kompetansehevinga og prosessene internt?  
• Hvor mye tid kan vi avsette til utviklingsarbeidet gjennom hele skoleåret.
• Hvem skal lage en tidsplan for de digitale pakkene?  
• Hvordan er du som eier/leder forberedt på at det kan komme opp diskusjoner om vanskelige og sårbare temaer? F.eks. om samisk identitet, språk, fornorskningen, holdninger til samer og samiske interesser, og andre relaterte temaer.
• Er det behov for å ta en samtale om språkopplæringsmodeller med foreldrene før arbeidet av sterke språkopplæringsmodeller starter?  
• Er det nødvendig med ekstra ressurser til arbeidet?  
  • Kan ressursene hentes internt?
  • Bør vi søke annen finansiering?
  • Bør vi be om ekstern veiledning?  
• Har dere jobbet en god del med sterke språkopplæringsmodeller tidligere, kan dere velge innhold som dere vil ha fokus på dette skoleåret. Hva vil dere i så fall utvikle? 

Bilde: Ørjan Marakatt Bertelsen