Det er to sterke språkopplæringsmodeller som er i bruk i dag på noen samiske skoler og i noen samiske klasser, og som bør utvikles videre for alle samiske skoler og samiske klasser. Det er befestningsmodellen, for elever med samisk som hjemmespråk og tilegnelsesmodellen, for elever med norsk/riksspråk som hjemmespråk. For å lykkes med samiskopplæringen må organisatoriske sider og helhetlige språkplaner være på plass, og det er skoleeiers ansvar.
Det er et behov for sterke språkopplæringsmodeller fordi mange elever får opplæring etter dryppmodellen med samisk 2-3 timer i uka. Det har medført språkattrisjon for elever med samisk som morsmål. Språkattrisjon betyr at barnas og elevenes språkferdigheter ikke utvikles slik det er naturlig for førstespråkstalere. For elever som leser samisk som andrespråk har dryppmodellen medført at de ofte ikke blir produktivt samisktalende og at de ofte ikke får utviklet sitt samiske språk på et høyt nok nivå.
Definisjonen av sterke språkmodeller har to sider:
1) Organisatoriske forutsetninger
2) Bevisste språkpraksiser.
Begge områder krever aktivt engasjement fra eiere og ledelse.
Kort refleksjon
- Hva vet dere om sterke språkopplæringsmodeller fra tidligere?
- Hva ønsker dere å oppnå med den digitale kompetansehevingen?
- Hva er språksituasjon i deres lokalsamfunn og institusjon?
- Er deres skole klar for å starte arbeidet med sterke språkmodeller dette skoleåret?
Sterke språkmodeller-begrepet brukes vanligvis innen barnehage. I skolen brukes også begrepet sterke språkopplæringsmodeller. Noen deler av denne pakken er laget både til skole og barnehage, og derfor brukes begge begrepene.