Samisk som første- og andrespråk
Samisk som førstespråk
Elever med samisk som hjemmespråk står i fare for å oppleve språkattrisjon, dvs. at språkferdigheten svekkes med tiden, dersom de bare får opplæring etter dryppmodellen. De får ikke utviklet sitt førstespråk, slik det er naturlig å forvente hos førstespråklige barn. Samiske barn med samisk som hjemmespråk er de fremste til å føre de samiske språkene videre, og svekkes deres språkferdigheter, så står de samiske språkene i fare for å dø ut. Foreldre opplever barnas språkattrisjon som alvorlig. Elever med samisk som førstespråk trenger opplæring etter befestningsmodellen for å styrke og utvikle sitt samiske språk.
Samisk som andrespråk
Den største andelen av samiske elever i grunnskolen og videregående skole leser Samisk 2 (Samiske tall forteller 15, 2023:23-25), og det er stort frafall fra grunnskole til videregående skole. Andelen i grunnskolen, som leser Samisk 2 er:
- nordsamisk 59%
- lulesamisk 74%
- sørsamisk 86%.
Det betyr at Samisk 2 opplæringa er særs viktig og særs kritisk dersom den ikke fører til aktivt samiskspråklige barn. Spesielt kritisk er det for lule- og sørsamisk, som i utgangspunktet har få talere (Samiske tall forteller 15, 2023: 23-24.).
Todal (2002, s. 211) skriver:
«Frå fleirspråklege samfunn i alle delar av verda er det dokumentert at opplæring i minoritetsspråk nokre timar i veka for elevar med majoritetsspråket som førstespråk, ikkje er nok til at elevane tileignar seg minoritetsspråket som aktivt språk.»
Han skriver videre at det er denne modellen som er i bruk og har vært brukt i mange år i samiskopplæringa. Dette er en svak modell og den har vært til hinder for at skolen skal bli et aktivt redskap for vitaliseringa av samiske språk. Den svake modellen Todal beskriver har ikke endret seg nevneverdig etter 2002. De samiske elevene med majoritetsspråket som førstespråk har fremdeles bare 2-3 timer pr. uke med samisk som fag i skolen.
Illustrasjon av en svak språkmodell, for en elev som leser Samisk 2 .
Forutsetninger for illustrasjonen:
- Elev 7 år med samisk 2 i grunnskolen
- 2 timer samisk og 1 time hjemmelekse pr. uke
- Har ikke samisk som opplæringsspråk eller hjemmespråk
- 1 time engelsk i skolen og 7 timer hjemme gjennom lekse, spill og andre engelskspråklige media.
- Illustrasjonen viser en vanlig uke for eleven og er beregnet i prosent ut ifra elevens våkne tid i løpet av ei uke: 105 timer
Illustrasjonen viser at elever som leser samisk i skolen etter læreplan Samisk 2, kun har 3% samiskspråklig input hver uke, som utgjør ca. 9% av den tiden 7-åringen er på skolen. Uten å ha samisk som opplæringsspråk eller hjemmespråk så kan vi ikke forvente at elevene blir aktivt samiskspråklige. Totalt sett blir det rett og slett for lite språklig input i elevenes våkne tid. Liten samiskspråklig input beskrives som Dryppmodellen i rapporten Sterke språkmodeller (Pasanen et al. 2022: 8), og «ikke en gang godt planlagt samiskundervisning kan skape gode nok resultater. Samiske barn trenger et mer omfattende samisktilbud enn dryppmodellen tilbyr.» Vi kommer nærmere inn på dette i Pakke 1 om hvorfor vi trenger sterkere språkmodeller i barnehage og skole.
Skolens rolle i fornorskningsperioden ble en direkte årsak til språkvendinga (Todal 2002, s. 215), og skolen er et viktig domene for en ny vending fra norsk til samisk på flere samfunnsområder og arenaer, for å berge og utvikle de samiske språkene. Vi avslutter med følgende sitat fra Todal (2002, s. 215):
«Borna i dei familiane som likevel hadde lykkast med vending av språkskifte kunne ein på slutten av 1990-talet finne blant dei elevane som fekk opplæring etter sterk tospråkleg modell i samisk som førstespråk og i dei familiane som medvite igjen hadde begynt å snakke samisk med borna heime.»
Forsking og erfaringer fra samiskopplæringa og fra andre urfolks- og minoritetsspråk i verden viser at det er behov for sterke samiskspråklige/minoritetsspråklige modeller både i barnehage og skole.
Kilder:
Pasanen, Annika, Baal, Berit Anne Bals, Mikkelsen, Inga Lill, Päiviö, Ánne-Marge (2022): Sterke språkmodeller, Sametinget. https://sametinget.no/sok.aspx?MId1=8&searchTerm=sterke+spr%c3%a5kmodeller
Sámi logut muitalit 15/Samiske tall forteller 15, 2023, Sámi allaskuvla/Samiske høgskole. https://sametinget.no/grunnopplaring/nyttige-ressurser/samiske-tall-forteller/
Todal (2002): "...jos fal gáhttet gollegielat" Vitalisering av samiske språk i Noreg på 1990-talet, Avhandling til dr.art.-graden, Det humanistiske fakultet, Universitetet i Tromsø.