Kort beskrivelse av utviklingen av samisk skolehistorie

Fornorskningen av samer fra ca. 1850 til langt ut på 1980-tallet har medført at mange generasjoner samer har mistet samisk som sitt språk. Gjennom en aktiv politikk fra samisk side har man etter hvert fått anerkjent og stadfestet mange av de samiske rettighetene i norsk lovgivning. Her følger en kort oppsummering av samisk i skolesammenheng, gjennom slutten av 1990-tallet.  

Lov om grunnskolen i 1969, var den første loven som ga elever med samisk som hjemmespråk rett til opplæring i samisk (Lov av 13. juni 1969 om grunnskolen nr. 24) 

Mønsterplanen for grunnskolen av 1974 fikk et eget kapittel for samisktalende elever og Mønsterplanen for 1987 fikk egne samiske fagplaner for første- og andrespråk. I 1997 fikk vi likeverdige parallelle samiske og norske læreplaner, som er videreført for læreplanen av 2006. I læreplanen for 2020 er samiske barns rettigheter tydeliggjort gjennom henvisningen til ILO-konvensjon 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. (Fønnebø, Johnsen-Swart og Somby, 2023: 53-57). 

Selv om samisk språk og innhold har styrket seg i lovverket, i rammeplanen og læreplanene over tid, så er fremdeles de samiske språkene truet eller sterkt truet i Norge, også innenfor samenes tradisjonelle områder. Du kan lese mer om samiske barns rettigheter og hvordan rettighetene er regulert i lovverket nedenfor under Ressurser.

Det finnes forskning og erfaringer rundt om i verden som viser at minoritetsspråklige må ha en annen tilnærming til å lære og utvikle sitt språk. Sterke språkmodeller har vist seg å være en effektiv måte for å revitalisere urfolksspråk og andre innfødte minoritetsspråk.

Du kan lese mer om den samiske skolehistorien ved å trykke på linken http://skuvla.info/index-n.htm og  i sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.