Hvordan organisere når det er stor variasjon i språkkompetanse
I samiske skoler der både institusjonsspråket og samfunnsspråket er samisk, har muligheter til en annen tilnærming til det samiske språket enn i områder der norsk er samfunnsspråket. I samiskspråklige miljøer er det befestningsmodellen som er mest relevant. Denne modellen har som mål å styrke og videreutvikle samisk hos elever som har samisk som hjemmespråk, og sikre at de utvikler produktive ferdigheter – det vil si at de snakker og etter hvert skriver samisk aktivt og spontant.
For å lykkes med dette, må eiere og ledelse sikre at tilbudet er organisert etter sterke språkmodeller. Det innebærer:
- Enspråklige samiske miljøer der samisk brukes som kommunikasjons- og undervisningsspråk.
- Bevisste språkpraksiser hos ansatte, inkludert systematisk språkvalg og styring av barnas språkbruk.
- Jevnlig evaluering av barnas språkferdigheter og språkvalg.
Når norsktalende elever kommer inn i samiske skoler
Når norsktalende elever begynner i samiske skoler, krever det differensiering og gruppedeling. Disse elevene har norsk som hjemmespråk, og det er tilegnelsesmodellen som skal benyttes. Målet er at eleven skal tilegne seg samisk som et nytt språk, og dette krever:
- Tilpasset språklig input over tid.
- Bevisste språkpraksiser som støtter elevens språkutvikling.
- Differensiering av elevgruppene, det vil si gruppedeling, for å sikre at både samisktalende og norsktalende elever får et språktilbud tilpasset sitt nivå.
- Bruke nærmiljøet aktivt, for å skape flere språkarenaer for elever med norsk som hjemmespråk.
Det er avgjørende at norsktalende elever får nok samiskspråklig input, samtidig som man unngår språkattrisjon hos samisktalende elever– altså at deres språkferdigheter svekkes over tid. Dette krever tydelig ansvar fra kommunene, helhetlige språkplaner og kontinuitet i språktilbudet fra barnehage til videregående skole.
Samiske skoler hvor norsk er det dominerende språket
I skoler der norsk er det dominerende institusjons- og samfunnsspråket, kreves en målrettet og systematisk tilnærming for å sikre at elever får tilstrekkelig samiskspråklig input til å utvikle produktive ferdigheter i samisk. Her er tilegnelsesmodellen sentral – en sterk språkmodell utviklet for elever med norsk som hjemmespråk.
Organisering etter tilegnelsesmodellen
Tilegnelsesmodellen innebærer at samisk brukes som undervisnings- og kommunikasjonsspråk, selv om elevene ikke har samisk som hjemmespråk. Målet er at elevene skal tilegne seg samisk gjennom daglig bruk i et trygt og enspråklig miljø. Dette krever:
- Bevisste språkpraksiser hos ansatte, der samisk brukes konsekvent og systematisk.
- Enspråklige domener der både elever og voksne vet hvor, når, med hvem og i hvilke aktiviteter det skal snakkes samisk.
- Tydelig ledelse og eierskap fra kommunen, som må sikre at hele institusjonen – ikke bare samisktalende ansatte – er involvert i arbeidet.
- Bruk av samiske pedagogiske prinsipper, hvor elevenes læring også skjer på arenaer hvor mange generasjoner møtes for å styrke barnets kunnskap til det samiske nærmiljøet. Dette sikres best gjennom aktiv involvering av samiske foreldre i planarbeidet og hvordan tilbudet organiseres og gjennomføres.
Når samisktalende elever kommer inn
Elever med samisk som hjemmespråk har behov for opplæring etter befestningsmodellen, som har som mål å styrke og videreutvikle deres språk på førstespråksnivå. For å unngå språkattrisjon – at elever mister språkferdigheter over tid – må disse elevene få et tilbud som bygger videre på det de har med seg hjemmefra.
Her skal elevgruppene differensieres slik at både tilegnelses- og befestningsmodellen kan brukes parallelt. Dette sikrer at alle elever får et språktilbud tilpasset sitt nivå og behov.
En gruppe av samiske elever i kommunen
Når det er grupper av samiske elever i norske skoler – så bør også disse få opplæring etter tilegnelsesmodellen. Organiseringa av tilbudet kan gjøres slik vi foreslår i denne økta for dem også. Er det mer enn 10 samiske elever i en kommune, så har de krav på opplæring på samisk, og retten gjelder ned til 6 barn når tilbudet er etablert.
Tidligere erfaringer
Erfaringene fra tidligere vitaliseringsarbeid i barnehager og skoler er viktig, når språkdomener skal defineres i institusjoner hvor norsk dominerer. Det gir ideer for hvordan dette kan løses lokalt hos dere. Selv om filmen Språkbadsbarnehager retter seg mot barnehagen, så er tenkningen rundt organisering relevant for skolen også. Vær oppmerksom på at Todal bruker litt andre begreper enn faggruppa i rapporten Sterke språkmodeller. Det ligger en oversikt over begreper og forholdet mellom dem under Ressurser.
Kort refleksjon:
- Har vi systemer for å evaluere elevers språkferdigheter og språkvalg jevnlig, og tilpasse tilbudet deretter?
- Hvordan ivaretar vi både samisktalende og norsktalende elevers behov – uten at noen gruppe mister språklig utvikling eller opplever språkattrisjon?
Kilde: Pasanen, Annika, Päiviö, Ánne-Marge, Baal Berit Anne Bals ja Mikkelsen, Inga Lill Sigga 2022: Sterke språkmodeller. Sametinget.