Det faglige grunnlaget for sterke språkopplæringsmodeller
Sametinget oppnevnte en arbeidsgruppe, som i pakkene benevnes faggruppe, bestående av professor i samisk sosiolingvistikk Annika Pasanen, førstelektor Berit Anne Bals Baal, overingeniør og språkforsker Inga Lill Sigga Mikkelsen og samisk barnehagelærer og førstekonsulent Ánne Márge Päiviö. De fikk i oppdrag å definere sterke språkmodeller tilpasset den samiske konteksten. Faggruppa utarbeidet rapporten Sterke språkmodeller, som en del av SáMOS-prosjektet Samiske barn i nye pedagogiske rom. Faggruppens rapport ble levert til Sametinget i mai 2022.
Svake og sterke språkmodeller er organisasjonsmodeller
Svake og sterke språkmodeller er organisasjonsmodeller for opplæring i minoritetsspråk, som bygger på vitenskapelig tenkning og erfaringer utviklet av professor emeritus Colin Baker ved universitetet i Bangor, Nord-Wales.
Svake og sterke språkmodeller bestod opprinnelig av fire kriterier utviklet av Baker (1993, 2017) og er deretter utvidet med tre kriterier til av professor emeritus Jon Todal ved Samisk høgskole (2021). Faggruppa har utviklet enda ett nytt kriterium (Pasanen & flere 2022: 3-5), slik at modellene er bedre tilpasset det samiske samfunnet.
Bakers kriterier i svake og sterke språkmodeller
Elevens språkbakgrunn (Elevkategori)
o Har barnet samisk eller norsk som hjemmespråk?
Språkenes stilling i skolen og klasserommet
o Er samisk eller norsk kommunikasjons- og opplæringsspråk?
Samfunnsmål
o Hvorfor skal eleven undervises på minoritetsspråket? Hva er samfunnets mål med dette?
Språklig resultat
o Er elevene samisktalende eller har de blitt samisktalende? Har de fått utviklet et aldersadekvat samisk språk?
Todals kriterier i svake og sterke språkmodeller
Varighet
o Regelmessig samiskspråklig tilbud fra barnehage til og med grunnskole og videregående skole.
Klart språkpolitisk mål:
o Det klare målet skal være å styrke samisk og øke antall samiskspråklige. Det språklige målet bør til gjengjeld være samisk.
Klart ansvar
o Viktig å tydeliggjøre hvem som har ansvaret for samiske språktilbud i barnehage og skole. Todal anbefaler at kommunene bør få klarlagt hvor ansvaret ligger innenfor kommunen. Dessuten bør det være noen utenfor kommunene som har ansvaret med å påse at samiske målsetninger nås, og det bør finnes en instans hvor foreldre kan klage hvis språktilbudet i barnehage og skole ikke fungerer.
Faggruppa sitt kriterium i svake og sterke språkmodeller
Språkpraksiser
o Er det bevissthet rundt språkpraksis og vurdering av elevenes samiskspråklige utvikling?
De seks kriteriene er oppsummert i tabellen nedenfor med kildehenvisninger. Styrken på kriteriene avgjør om det er svake eller sterke språkmodeller.
Kilder:
- Baker, Colin (1993, 2017): Foundation of Bilingual Education and Bilingualism, Clevedon: Multilingual Matters.
- Todal, Jon (2021) : Notat om sterke og svake tospråklege opplæringsmodellar til bruk i SáMOS-prosjektet. Upublisert artikkel. Todal (2002): "...jos fal gáhttet gollegielat" Vitalisering av samiske språk i Noreg på 1990-talet, Avhandling til dr.art.-graden, Det humanistiske fakultet, Universitetet i Tromsø
Todal (2007): Samisk språk i Svahken sijte, Diedut nr. 1, 2007, Sámi Instituhtta, Nordisk Samisk Institutt. - Pasanen, Annika, Baal, Berit Anne Bals, Mikkelsen, Inga Lill, Päiviö, Ánne-Marge (2022): Sterke språkmodeller, Sametinget.
