Språkbytte, språktap og språkets vilkår

Fornorskningspolitikken, som ble ført i nærmere 150 år, resulterte i språkbytte og språktap over hele Sápmi. På grunn av dette er de samiske språkene klassifisert av UNESCO som truede språk. Fremdeles vokser det opp mange samiske barn i hjem hvor foreldre ikke kan samisk eller kan for lite samisk for å bruke språket som hverdagsspråk. Likevel ønsker mange foreldre at barna skal lære seg samisk. Det er et behov for flere språkbrukere for at de samiske språkene fortsatt skal være levende språk (NOU 2016). 

Majoritets- og minoritetsspråk har ulike vilkår i samfunnet 

Norsk som majoritetsspråk og samisk som minoritets- og urfolksspråk har svært ulike vilkår i det norske samfunnet. Norsk blir ofte mer verdsatt enn de samiske språkene. Gjennom media så møter barn i stor grad kun norsk og engelsk språk. De aller fleste norskspråklige kan ikke samisk, og det medfører at samiske barn må snakke norsk med disse personene av praktiske grunner, både i barnehagen, skolen og på fritiden. De møter sjelden eller aldri enspråklige samisktalende personer som de må snakke samisk med. Derfor må man ha en annen tilnærming til samiskopplæringa enn norskopplæringa, både for første- og andrespråk (Todal, 2021). Sterke språkmodeller med blant annet enspråklige samiske miljøer er viktig for å møte de ulike vilkårene majoritets- og minoritetsspråket har i storsamfunnet. 

Svake språkmodeller

Selv med dagens lovverk så får over halvparten av barna en svak språkmodell i barnehage og skole, med 3-4 timer pr. uke i barnehagen og 2-3 timer i skolen med faget samisk. Mange samiske barn får ikke et språktilbud i det hele tatt, hverken i barnehage eller skole. I de fleste språkbevarings- og revitaliseringstiltak i verden brukes det for svake opplæringsmodeller i forhold til det man ønsker å oppnå (Pasanen & flere 2022:3). Slik er det også i Norge, og dette kan vi lære av. Svake modeller må erstattes med sterke språkmodeller, slik at samfunnsmålet om sterke samiske språk skal nås.  Som nevnt, så krever samisk språkopplæring sterke språkmodeller, når målet er å få produktivt samisktalende barn. 

Kilder: 

NOU 2016:18 Hjertespråket. Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2016-18/id2515222/

Pasanen, Annika, Baal, Berit Anne Bals, Mikkelsen, Inga Lill, Päiviö, Ánne-Marge 2022: Sterke Språkmodeller. Sametinget

Stortinget 2023: Sannhets- og forsoningskomiteens rapport. 

Todal (2021): Notat om sterke og svake tospråklege opplæringsmodellar til bruk i SáMOS-prosjektet. Upublisert artikkel.