Searvelanja og laahkoeh metoder i praksis

Image

Seavalatnja og laahkoeh er brukt mer eller mindre systematisk i opplæringa i den samiske skolen opp gjennom årene. 

For å styrke de samiske elevenes identitet er det viktig å tilpasse opplæringa til elevenes tradisjonelle land- og havområder, hvor også eldre og yngre ressurspersoner utenfor skolen er en del av opplæringa.

Eksempler på opplæringsarenaer/domener utenfor skolen er tradisjonsområder i skogen, på fjellet, på sjøen og ved havet. Eksempler på arbeidsoppgaver er sanking av ved, sløydmaterialer, bær og andre matvekster, fiske, hjelpe til etter evne under kalvemerking, slakt og skilling, i gårdsarbeid, i fiske med mer. Dette kan også knyttes opp mot læreplan og tverrfaglige emner.

Spørsmål til refleksjon og diskusjon:

1. Hvor i lokalområdet har vi hatt opplæring med elever?
   • Hvordan gjorde vi det?
   • Hvordan ble det mottatt av elevene og foreldrene?
   • Hvordan involverte vi elevene, foreldrene og familiene i arbeidet?
   • Hvem i tillegg til lærer var en del av opplæringa? Er det flere språk- og tradisjonsbærere vi kan trekke inn i skolen?
      
2. Har vi brukt laahkoeh bevisst som en del av opplæringa?
   • Hvordan kan vi uttrykke relasjonen til hver enkelt elev, selv når vi ikke er i slekt?
      
3. Trenger vi ekstra ressurser for å gjennomføre samiske aktiviteter?
   • Hvem kan vi eventuelt søke midler fra?
   • Hvem er dyktige formidlere av språk, joik, fortellinger i området vårt? 
     Kan vi få noen inn i opplæringa?
      
4. Hvordan setter vi våre samiske aktiviteter og opplæring inn i et større samisk perspektiv?
    
5. Har deres skole opplyst om disse arbeidsmetodene? F.eks. gjennom skolens planer, i media, på seminarer, ved pedagogisk dokumentasjon, delt erfaringer med andre skoler.