Etablere tydelige språksoner i barnehagen
Dersom barna har blitt vant til å snakke norsk til personalet og de andre barna i barnehagen, så er det en større jobb som venter barnehagepersonalet. Kommunikasjonsspråket er fremdeles samisk, men språket må tilpasses barnegruppa. Det er samisk som er kommunikasjonsspråk i alle situasjoner og aktiviteter, med situasjonsbestemt språk, kroppsspråk, bilder, spill, miming, rollespill med mer og klart definerte norskspråklige soner. Målet er at barnet bruker samisk som kommunikasjonsspråk i så mange sammenhenger som mulig. Barn har et ukomplisert forhold til språk, da barn ikke er like knyttet til verbalt språk som voksne. For barn er det viktigere med god omsorg, meningsfulle og interessante aktiviteter enn hvilket språk som brukes i barnehagen. Ansatte kan vise at de forstår barnet på mange måter og derigjennom møte barnets behov uten å snakke majoritetsspråket (samediggi.fi). Det er jo slik barn lærer seg majoritetsspråk også, ingen er født med ett språk. Barnet må sosialiseres inn i nærmiljøets språk, om det er ett eller flere språk. Samisktalende barn må lære seg norsk i en vanlig norsk barnehage hvor det ikke finnes samisktalende. Det er få eller ingen som stiller spørsmål om det er vanskelig for barnet.
Barna forventes å snakke samisk. De må jevnlig øve og snakke for å bli gode talere av samisk. Og det er de voksnes ansvar at barna får øve og bruke samisk produktivt under varme og trygge rammer. Utsetter man forventningen om at barnet skal snakke samisk så kan det gå gjennom hele livet uten å bli samisktalende, da norsk er ett så dominerende språk i Norge. De beste rammene har man i barnehagen for å bruke samisk og utvikle det skritt for skritt, slik at barnet kan nyttiggjøre seg samisk som opplæringsspråk i skolen.
I Árran mánájgárdde etablerte de norskspråklige soner i alle rom i barnehagen, for å gjøre et tydelig skille for barna hvor de skulle snakke samisk og norsk. Metoden ble svært vellykket, for å snu barnas språk til samisk.
«Denne metoden ble opplevd som bra og nyttig for de barnehageansatte. De styrte barnas språkbruk, men ved hjelp av sonene ble det gitt rom for barnets hjemmespråk i en avgrenset form. I stedet for alltid å irettesette barnet når det snakket norsk, kunne de ansatte si til barnet på samisk at jeg hører du har behov for å snakke norsk. Bli med meg til norsksonen og der kan du snakke norsk.» (Pasanen et al. 2022: s. 28).
Bruk av samisk ble så konkret at barn fra ca. 3-4 årsalderen kunne forholde seg til hvor samisk og norsk skulle brukes i barnehagen. Etter hvert som de ble vant å snakke samisk, ble norsksonene mindre og mindre brukt. De norskspråklige sonene ble også en trygghet for foreldrene. Dersom de selv ikke kunne kommunisere så mye på samisk, så brukte også foreldrene dem. Bildet viser garderoben til Viejega mánájgárdde, med en norskspråklig sone for hvert barn.
Pakke 8 Samtalestrategier gir tips om hvordan man kan motivere barna til å bruke samisk.
Kilder:
Pasanen, Annika, Baal, Berit Anne Bals, Mikkelsen, Inga Lill, Päiviö, Ánne-Marge (2022): Sterke språkmodeller, Sametinget. https://sametinget.no/sok.aspx?MId1=8&searchTerm=sterke+spr%c3%a5kmodeller
Sametinget på finsk side av Saepmie: https://samediggi.fi/vastuualueet/saamen-kielet/kielipesatoiminta/usein-kysytyt-kysymykset