Dát sisdoallu ii leat vuos jorgaluvvon davvisámegillii.

Fra norsk språk til samisk språk

De yngste og de eldste barna i barnehagen krever ulik tilnærming til språktilegnelsen. De yngste barna vil møte samisk språk helt naturlig så lenge personalet snakker samisk med dem hele tiden i barnehagen. De eldre barnehagebarna har etablert et godt norsk språk, og må først lære samisk slik at de selv har et ordforråd til å snakke samisk. 

De yngste barnehagebarna

De yngste barnehage barna mellom 1-3 år en en viktig målgruppe for språktilegninga. Med bevisste språkpraksiser fra ansatte vil barna lære seg samisk naturlig i barnehagen. Gir dere tilbud om tilegnelsesmodellen fra barna starter i barnehagen, fra ettårsalderen, så vil de fleste barna snakke samisk når talespråket etableres i 2-3 årsalderen. Dette er et kritisk tidspunkt, dersom barnehageansatte ikke er bevisst og tydelig forventer at barna snakker samisk i møtet med personalet. Grunnlaget for koblingen mellom person og språk, skjer fra dag en i barnehagen og videreføres når barna begynner å snakke samisk selv. For små barn utvikler tryggheten seg gjennom varme og omsorg, ikke bare gjennom språklig kommunikasjon (Pasanen et al. 2022: 27).

De eldre barnehagebarna

Overgangen fra norsk til samisk som kommunikasjonsspråk blant de eldste barna i barnehagen kan være utfordrende. Vi kan ikke kreve at barna snakker samisk før de har lært litt samisk. Barna må først lære en del av språket, før voksne arbeider med å styre språket. Barna må få grunnlaget for å snakke samisk fra de voksne. Derfor kreves det en overgangsperiode hvor ansatte arbeider målbevisst for å lære bort samisk, og gradvis snu språket blant de eldste barna i barnehagen. Velg aktiviteter som kun skal foregå på samisk, og øk gradvis antallet aktiviteter på samisk. Velg rom i barnehagen og steder ute som kun skal være et samiskspråklig sted/domene (Pasanen et al. 2022: 28). Bruk norskspråklige soner i de rommene og på de stedene som dere har bestemt skal være enspråklige, for å gi barna mulighet til å uttrykke seg på norsk ved behov. Se mer under Etablere tydelige språksoner i barnehagen (lenke).

Selv om barna snakker norsk til de voksne, så er det viktig at de voksne kun snakker samisk til barna. Barn har stor språkkapasitet, de lærer fort å forstå de språkene de hører i hverdagen. Derfor bør ikke overgangsperioden fra norsk til samisk være lang for barna. Det er viktig å bruke samisk bevisst og utvide ordforrådet gradvis, og repetere ord og uttrykk ofte, på nye måter og i nye sammenhenger.

Det er viktig å fortelle barna konkret om målet om å snakke samisk i barnehagen, og involvere barna i målsettingen (Pasanen et al. 2022: 28). Barna må også få mulighet til å vurdere selv om de brukte samisk i de aktivitetene og på de stedene som dere har bestemt (Pasanen et al. 2022: 29).

I pakke 8 presenteres Samtalestrategier, som kan være et nyttig verktøy/metode for å få samisktalende barn.

 

Refleksjon

  1. Hvilke erfaringer har dere med å snakke samisk til de yngste og de eldste barnehagebarna? Hva fungerer godt og hva er utfordrende?
  2. Små barn ser opp til eldre barn. Har dere samiskspråklige barn som kan delta i noen aktiviteter med de yngre?
  3. Hvordan kan dere gradvis endre praksis for å møte utfordringene?
  4. Hvorfor tror dere at barn mellom 3-5 år krever mer tid til å lære seg ett nytt språk?

 

Kilder:

Pasanen, Annika, Baal, Berit Anne Bals, Mikkelsen, Inga Lill, Päiviö, Ánne-Marge (2022): Sterke språkmodeller, Sametinget. https://sametinget.no/sok.aspx?MId1=8&searchTerm=sterke+spr%c3%a5kmodeller