Barn med ulik samiskspråklig bakgrunn
Barn med samisk som hjemmespråk, har allerede et samiskspråklig ordforråd og de kjenner den samiske språkstrukturen. Barn, som har norsk (riksspråket) som hjemmespråk, har ordforrådet sitt og språkstrukturen fra det norske språket (riksspråket). De står på samme aldersadekvate språklige nivå, men med hvert sitt språk. De har forskjellige behov, også metodisk. Derfor er det viktig å differensiere barna i grupper etter språkbakgrunn.
Differensiering kan være et sårt tema. Vi har hørt at det diskuteres blant foreldre at differensiering oppfattes som om barna tilhører et A- og B-lag. Men det handler ikke om det. Dette handler først og fremst om konsekvensene av fornorskningspolitikken som varte over 150 år, og å tette gapet etter språktap og språkattrisjon som har påvirket flere generasjoner. Differensiering er en måte å tilpasse samisktilbudet til barnegruppa, slik at hele barnegruppa skal få best mulig utbytte av samisktilbudet. Differensiering er den raskeste veien til at alle samiske barn, uavhengig av hjemmespråk, blir samisktalende.
Når barnegruppa som følger tilegnelsesmodellen har utviklet det samiske språket som kommunikasjonsspråk, at de aktivt snakker samisk, da kan de være en del av barnegruppa som følger befestningsmodellen.
Refleksjonsspørsmål
- Hvordan kan dere differensiere barnegruppa, slik at de som har samisk og norsk som hjemmespråk, skal få et samiskspråklig tilbud tilpasset deres språknivå?
- Hvordan kan dere organisere barnegruppa slik at de er adskilt fra barn som følger befestningsmodellen?
- Hvilke av de språklige aktivitetene som dere gjør i hverdagen kan egne seg å ha i fellesskap for begge gruppene?
- Hvordan er kapasiteten internt for å gruppedele? Trenger dere ekstra ansatte og ressurser for å gjennomføre det?