Hvordan organisere språkarbeidet når det er stor variasjon i språkkompetansen
Samiske barnehager hvor institusjonsspråket og samfunnsspråket er samisk, har muligheter til en annen språklig tilnærming enn i områder der norsk er samfunnsspråket. I samiskspråklige miljøer er det befestningsmodellen som er mest relevant. Denne modellen har som mål å styrke og videreutvikle samisk hos barn som har samisk som hjemmespråk, og sikre at de utvikler produktive ferdigheter – det vil si at de snakker og etter hvert skriver samisk aktivt og spontant.
For å lykkes med dette, må eiere og ledelse sikre at tilbudet er organisert etter sterke språkmodeller. Det innebærer:
- Enspråklige samiske miljøer der samisk brukes som kommunikasjons- og arbeidsspråk, og språk i lek.
- Bevisste språkpraksiser hos ansatte, inkludert systematisk språkvalg og styring av barnas språkbruk.
- Jevnlig evaluering av barnas språkferdigheter og språkvalg.
Når ikke-samisktalende barn kommer inn i samiske barnehager
Når ikke-samisktalende barn begynner i samiske barnehager, krever det differensiering og gruppedeling. Disse barna har norsk eller et annet språk som hjemmespråk, og det er tilegnelsesmodellen som skal benyttes. Målet er at barnet skal tilegne seg samisk som et nytt språk, og dette krever:
- Tilpasset språklig input over tid.
- Bevisste språkpraksiser som støtter barnets språkutvikling.
- Differensiering av barnegruppene, det vil si gruppedeling, for å sikre at både samisktalende og norsktalende barn får et språktilbud tilpasset sitt nivå.
- Bruke nærmiljøet aktivt, for å skape flere språkarenaer for barn med norsk som hjemmespråk.
Det er avgjørende at ikke-samisktalende barn får nok samiskspråklig input, samtidig som man unngår språkattrisjon hos samisktalende barn – altså at deres språkferdigheter svekkes over tid. Dette krever tydelig ansvar fra kommunene, helhetlige språkplaner og kontinuitet i språktilbudet fra barnehage til videregående skole.
Kort refleksjon:
- Har vi systemer for å evaluere barnas språkferdigheter og språkvalg jevnlig, og tilpasse tilbudet deretter?
- Hvordan ivaretar vi både samisktalende og ikke-samisktalende barns behov – uten at noen gruppe mister språklig utvikling eller opplever språkattrisjon?
Samiske barnehager hvor norsk er det dominerende språket
I barnehager der norsk er det dominerende institusjons- og samfunnsspråket, kreves en målrettet og systematisk tilnærming for å sikre at barn får tilstrekkelig samiskspråklig input til å utvikle produktive ferdigheter i samisk. Her er tilegnelsesmodellen sentral – en sterk språkmodell utviklet for barn med norsk eller et annet språk som hjemmespråk.
Organisering etter tilegnelsesmodellen
Tilegnelsesmodellen innebærer at samisk brukes som språk i lek, arbeids- og kommunikasjonsspråk, selv om barna ikke har samisk som hjemmespråk. Målet er at barna skal tilegne seg samisk gjennom daglig bruk i et trygt og enspråklig miljø. Dette krever:
- Bevisste språkpraksiser hos ansatte, der samisk brukes konsekvent og systematisk.
- Enspråklige domener der både barn og voksne vet hvor, når, med hvem og i hvilke aktiviteter det skal snakkes samisk.
- Tydelig ledelse og eierskap fra kommunen, som må sikre at hele institusjonen – ikke bare samisktalende ansatte – er involvert i arbeidet.
- Bruk av samiske pedagogiske prinsipper, hvor barnas læring også skjer på arenaer hvor mange generasjoner møtes for å styrke barnets kunnskap til det samiske nærmiljøet. Dette sikres best gjennom aktiv involvering av samiske foreldre i planarbeidet og hvordan tilbudet organiseres og gjennomføres.
Når samisktalende barn kommer inn
Barn med samisk som hjemmespråk har behov for opplæring etter befestningsmodellen, som har som mål å styrke og videreutvikle deres språk på førstespråksnivå. For å unngå språkattrisjon – at barn mister språkferdigheter over tid – må disse barna få et tilbud som bygger videre på det de har med seg hjemmefra.
Her skal barnegruppene differensieres slik at både tilegnelses- og befestningsmodellen kan brukes parallelt. Dette sikrer at alle barn får et språktilbud tilpasset sitt nivå og behov.
En gruppe av samiske barn i kommunen
Når det er grupper av samiske barn i norske barnehager, så bør også de få opplæring etter tilegnelsesmodellen. Organiseringa av tilbudet kan gjøres slik vi foreslår i denne økta for dem også. Er det flere barn i kommunen med samisk som morsmål, så bør de få mulighet til å gå i en samisk barnehage eller avdeling.
Tidligere erfaringer
Erfaringene fra tidligere vitaliseringsarbeid i barnehager er viktig, når språkdomener skal defineres i institusjoner hvor norsk dominerer. Det gir ideer for hvordan dette kan løses lokalt hos dere. Filmen Språkbadsbarnehager retter seg mot barnehagen, og informerer kort om hvordan språkbad kan organiseres. Vær oppmerksom på at Todal bruker litt andre begreper enn faggruppa i rapporten Sterke språkmodeller. Det ligger en oversikt over begreper og forholdet mellom dem under Ressurser.
Kilde: Pasanen, Annika, Päiviö, Ánne-Marge, Baal Berit Anne Bals ja Mikkelsen, Inga Lill Sigga 2022: Sterke språkmodeller. Sametinget.