Organisatoriske forutsetninger ved implementering av sterke språkmodeller

Det er barnehage- og skoleeiers ansvar å legge til rette for bruk av sterke språkmodeller i barnehage og skole. Det innebærer å organisere tilbudet slik at samisk kan brukes som kommunikasjons- og opplæringsspråk.

Dette ansvaret innebærer å:

• lage langsiktige og helhetlige planer for samiske barns og elevers språkløp, fra barnehage til og med grunnskole.
• etablere klare ansvarsforhold for samiskopplæringa i barnehage og skole, én på overordnet skal ha hovedansvaret i sin stillingsinstruks. Dette ansvaret kan ikke legges på foreldre eller enkeltansatte – det skal være institusjonalisert og strukturert.
• sørge for kontinuitet i språktilbudet, og unngå at samisktalende barn opplever språkattrisjon, dvs. en svekkelse av sitt samiske språk.
• prioritere rekruttering ved å lage rekrutteringsplaner, og ansette nok samisktalende lærere og personale. Sørge for flere ansatte pr. barnegruppe/elevgruppe enn hva som er normalt etter pedagognormen, slik at de språkrettede arbeidsmetodene skal lykkes. Dette gjelder spesielt i overgangssituasjoner som f.eks. oppstart etter sommerferie og i situasjoner hvor norsk eller engelsk dominerer, for å snu kommunikasjonsspråket til samisk.
• prioritere kompetanseheving i sterke språkmodeller med språkbevisste praksiser og samtalestrategier. Ansatte har også behov for kompetanseheving i samiske språk, samisk pedagogikk og samiske temaer og innhold.
• sikre finansiering av et tilbud etter sterke språkmodeller.
• organisere fysisk adskilte samiskspråklige miljøer og arenaer, og aktiviteter i og ved institusjonen, der hvor det er samiske barnehageavdelinger/samiske klasser i norsk barnehage/skole.
• synliggjøre samisk språk i institusjonen, gjennom skilt, plakater, bilder, kunst med mer.
• bruke riktig betegnelse på det tilbudet som gis, slik at alle, inklusive foreldrene, vet hva som er gjeldende tilbud. Er det for eksempel opplæring etter befestningsmodellen, tilegnelsesmodellen eller dryppmodellen? Og hva innebærer det med tanke på barnas mulige språkresultater? (Tilbys det 2 timer samisk pr. uke, språkdusj, språkleir eller andre former for ad-hoctilbud? I så fall er det et tilbud etter dryppmodellen, som ikke gir samisktalende barn. Se mer under Viktige begreper.)

Refleksjon:

Bruk skjemaet under Ressurs for refleksjon og notér.

1. Gå gjennom kulepunktene ovenfor og beskriv kort hva som gjelder for vår institusjon.
2. Hva bør vi arbeide videre med?
3. Hva bør beskrives nærmere i vår språkplan? 

Ressurs

Skjema Organisatoriske forutsetninger i refleksjonsarbeidet. (OMDØPES?)

Kilder

Pasanen, Annika, Päiviö, Ánne-Marge, Baal Berit Anne Bals ja Mikkelsen, Inga Lill Sigga 2022: Sterke språkmodeller. Sametinget.