Kort historisk blikk over samisk språkbruk i barnehagen
Den første barnehageloven kom i år 1975. Det var en milepæl i Norges barnehagehistorie. På grunn av den nye loven ble barnehagene ble mer synlige, både på sentralt nivå og på kommunenivå.
Barnehageloven ble endret i 1995 ved innføringen av den første rammeplan for barnehagen. Den første rammeplanen ble utarbeidet i 1994. I 2005 ble det igjen vedtatt en ny barnehagelov, med nedfelling av barns rett til medvirkning. Fem år etter fikk loven en ny formålsparagraf som bygget på de samme verdiene som skolen.
Siden 1996 har rammeplan for barnehagen vært forskrift til barnehageloven. I 2006 kom ny og revidert rammeplan. Det var først i 2006 at det samiske innholdet ble en integrert del av rammeplanen. Dagens rammeplanen kom i 2017, og i den er samisk innhold mer tydeliggjort enn tidligere.
Det var et viktig skritt for å anerkjenne og fremme samisk kultur og språk i barnehagetilbudet i Norge. Rammeplanen for 2017 tydeliggjør samiske barns rettigheter til samiske språk og kultur:
"Samiske barn i barnehage skal få støtte til å bevare og utvikle sitt språk, sin kunnskap og sin kultur uavhengig av hvor i landet de bor."
Samiske barn har ikke individuell rett til samisk språktilbud i barnehagen, slik skolen har. Det er noe samiske foreldre ønsker, og det er også en anbefaling fra Samiske tall 13 forteller. Per dags dato er det flere samiske barn som ikke får ett samiskt barnehagetilbud. For at flere barn skal få et samisk barnehagetilbud må det opprettes flere samiskspråklige barnehager eller avdelinger, og flere samisktalende må ta barnehagelærerutdanning og begynne å jobbe i barnehagene (Johansen 2020:16.).
I Lov om barnehager § 10. Barnehagemyndighetens ansvar står det at:
“Kommunen har ansvaret for at barnehagetilbudet til samiske barn i samiske distrikt bygger på samisk språk og kultur. I øvrige kommuner skal forholdene legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur” (Lovdata).
I NOU 18:16 Hjertespråket blir barnehagen som institusjon for språktiltak beskrevet slik:
“Utvalget anser samiskspråklig barnehage som det viktigste enkelttiltaket for å sikre flere samiske språkbrukere” (s. 107).
Videre ble det foreslått for alle barn i Norge, uavhengig av hvor i landet de bor:
“...at kommunen har plikt til å tilby samiskspråklig barnehagetilbud etter en sterk språkmodell til alle samiske barn hvor foreldrene ønsker det. Kommunens plikt lovfestes i barnehageloven” (s. 111).
Så langt har ikke dette blitt innarbeidet eksplisitt i barnehageloven. Men selv om det ikke står i loven pr. i dag så er det avgjørende for de samiske språkenes framtid at kommunene legger til rette for bruk av sterke språkmodeller i barnehager hvor det er samiske barn. I dag står det at barnehagen skal ta hensyn til blant annet samiske barns språk og kultur. Rammeplanen stiller også krav, som bare kan oppfylles etter sterke språkmodeller. Skal samiske barn uavhengig av hvor de bor i landet få støtte til å bevare og utvikle sitt samiske språk så kreves det samisktalende ansatte i barnehagen.
Kilder:
Johansen, Kevin 2020: Samisk språktilbud i barnehagen. Samiske tall forteller.
Lovdata Lov om barnehager (Barnehageloven)
NOU 2016: 18 Hjertespråket. Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk
UDIR 2017: Mánáidgárddi rámmaplána.