Dryppmodellen i skolen
Dryppmodellen har fått navnet etter graden av eller styrken på samiskspråklig input som de fleste samiske elever har fått fram til i dag i skolen. De fleste elevene leser samisk som andrespråk, med 2-3 timer samisk språk i uka. (Johansen 2023:23-24). Samisk inngår som en liten del av skoleaktivitetene, som små drypp gjennom skoleåret. Bruken av samisk skjer i begrensede stunder en eller to ganger i løpet av uka. Dette er en svak språkmodell, som har blitt tilbudt og fremdeles tilbys både elever som har norsk (riksspråket) som hjemmespråk eller samisk som hjemmespråk. Selv om samfunnsmålet er sterke samiske språk, så er det ikke mulig å gi elevene nok samiskspråklig input til at de får et sterkt samisk språk som resultat. Tabellen nedenfor viser dryppmodellens innhold etter de seks kriteriene for språkmodeller, som ble beskrevet under økt 2: Det faglige grunnlaget for sterke språkmodeller.
Varigheten på språktilbudet er ofte mangelfull og språkpraksis og språktilbud blir ikke evaluert jevnlig. Faggruppa skriver (Pasanen & flere 2022:8):
«Problemstillingen er at ikke engang godt planlagt samiskundervisning kan skape gode nok resultater, hvis undervisningen gjennomføres med dryppmodellen. Samiske barn trenger mer omfattende samisktilbud enn dryppmodellen tilbyr.»
Dersom vi tar utgangspunkt i en elev som får opplæring etter læreplanen i samisk som andrespråk, så utgjør samiskspråklig input i skoletiden ca. 9-10% og fordeler vi det utover elevens våkne tid i løpet av en skoleuke, så utgjør input 3%. Den prosentvise fordelinga blir enda lavere dersom vi legger til ferier uten samiskspråklig input.
Forutsetninger for sektordiagrammet:
- elev, 7 år, som følger læreplan for samisk som andrespråk
- våkne timer pr. uke: 105 timer
- skoletimer pr. uke: 22 timer
- samiskspråklig input pr. uke: 2 timer, og 1 time lekse, til sammen 3 timer
- norskspråklig input pr. uke: 4 timer som fag, 15 timer som opplæringsspråk og 75 timer på fritiden/som hjemmespråk, til sammen 94 timer
- engelskspråklig input pr. uke: 1 time skolen, 7 timer på fritiden (f.eks. gjennom media), til sammen 8 timer
- 9-10% referer til samiskspråklig tid/input i skolen og 3% er samiskspråklig input gjennom elevens våkne tid i løpet av en hel uke under skoleåret.
I dryppmodellen er det ikke samsvar mellom samfunnets mål for samiske språk (samfunnsmålet) og barnas/elevenes språklige resultater.
Dagens språksituasjon i skolen
Den største andelen av samiske elever i grunnskolen og videregående skole leser Samisk 2 , og det er stort frafall fra grunnskole til videregående skole. Andelen i grunnskolen, som leser Samisk 2 for nordsamisk er 59%, for lulesamisk 74% og for sørsamisk 86% (Johansen 2023:23-24.). Det betyr at Samisk 2 opplæringa er særs viktig og særs kritisk dersom den ikke fører til aktivt samiskspråklige barn. Spesielt kritisk er det for lule- og sørsamisk, som i utgangspunktet har en veldig høy andel andrespråkselever og få talere. Todal (2002:211) skriver:
«Frå fleirspråklege samfunn i alle delar av verda er det dokumentert at opplæring i minoritetsspråk nokre timar i veka for elevar med majoritetsspråket som førstespråk, ikkje er nok til at elevane tileignar seg minoritetsspråket som aktivt språk.»
Han skriver videre at det er denne modellen som er i bruk og har vært brukt i mange år i samiskopplæringen. Dette er en svak modell og den har vært til hinder for at skolen skal bli et aktivt redskap for vitaliseringa av samiske språk. Den svake modellen Todal beskriver har ikke endret seg nevneverdig etter 2002. I rapporten Sterke Språkmodeller benevnes den som dryppmodellen. De samiske elevene som bor utenfor de samiske forvaltningsområdene og med majoritetsspråket som førstespråk har fremdeles bare 2-3 timer pr. uke med samisk som fag i skolen.
Språkattrisjon
Elever med samisk som hjemmespråk står i fare for å oppleve språkattrisjon, dvs. at språkferdigheten svekkes med alderen, dersom de bare får opplæring etter dryppmodellen. De får ikke utviklet sitt førstespråk, slik det er naturlig å forvente hos førstespråklige barn. Samiske barn med samisk som hjemmespråk er de fremste til å føre de samiske språkene videre, og svekkes deres språkferdigheter, så står de samiske språkene i fare for å dø ut. Foreldre opplever barnas språkattrisjon som alvorlig.
Kilder:
Johansen, Kevin 2023: Samisk språk i formell utdanning – utviklingstrender. Samiske tall forteller 15. Sámi allaskuvla https://sametinget.no/grunnopplaring/nyttige-ressurser/samiske-tall-forteller/
Todal (2002): "...jos fal gáhttet gollegielat" Vitalisering av samiske språk i Noreg på 1990-talet, Avhandling til dr.art.-graden, Det humanistiske fakultet, Universitetet i Tromsø
Pasanen, Annika & flere 2022: Sterke språkmodeller. Sametinget