Foreldres forventninger til skolens opplæringstilbud

Et sentralt spørsmål å besvare er hvilke forventninger foreldregruppa har til skolen samiskspråklige tilbud. Forventer de at barna skal bli samisktalende eller forventer de at språket kun skal ha symbolverdi? For eksempel at barna skal få innblikk i språket og snakke det i begrenset omfang. Hvis skolens tilbud og foreldrenes forventning spriker, så vil det medføre kritikk av skolens tilbud.

Etter opplæringsloven §3-2 har alle elever som bor i samiske forvaltningskommuner rett til opplæring i og på samisk. Da er det rimelig at foreldre forventer at barna skal bli samisktalende og beherske samisk som skriftspråk etter endt grunnskoleutdanning.

"De enkelte foreldrene kan ha forskjellige motiver for å velge samiskspråklig tilbud for sine barn. Barnehager, skoler, barnehageansatte og lærere er profesjonelle aktører i overføringen av samiske språk til nye generasjoner. Det er viktig at barnehagens og skolens filosofi, mål og praksis er klart for både lærere, ansatte og foreldre." (Pasanen & flere 2022:20).

Det betyr at ansatte klarer å holde på enspråkligheten, selv om foreldre er bekymret. Men det er viktig at foreldrene får nok informasjon om hvorfor man velger bevisste språkpraksiser, og at ansatte som jobber med tilegnelsesmodellen bygger et trygt språkmiljø for barna. Tryggheten ligger ikke bare i språklig  kommunikasjon, den utvikler seg også gjennom varme og omsorg. Spesielt gjelder dette små barn. For språksamfunnene gir det forutsigbarhet at de samiskspråklige barnehage- og skoletilbudene har klare språklige mål og arbeidsmåter som ikke forandrer seg etter foreldregruppas skiftende forventninger. (Pasanen & flere 2022:27). Du eller dere kan lese mer om enspråklighet og enspråklige arenaer i pakke 5 Tospråklighet krever enspråklige arenaer. Organisatoriske forutsetninger er beskrevet nærmere i pakken til eiere og ledelse.

"Samtidig er det viktig å ta hensyn til og styrke velferden, arbeidsmiljøet, kompetansehevingen og støtten til den samisktalende ansatte. Vi vet alle hvor stort press de samisktalende barnehageansatte og lærere arbeider under, og hvor få ressurser de rår over. I en slik situasjon vil blant annet kritikk fra foreldrene kunne ramme den enkelte ansatte veldig tungt og personlig, selv om ansvaret ligger hos skoleeieren og skoleledelsen av tilbudet." (Pasanen & flere 2022:16). 

Denne utfordringen er det viktig at skolens eiere og ledelse tar på alvor i skolens utviklingsarbeid, og at de samisktalende ansatte får kompetanseheving og flere ressurser å spille på/til sin disposisjon.

I økt 2 så vi nærmere på hvordan skolen kan bruke det samiske lokalsamfunnet og bygge relasjoner gjennom laahkoeh for å styrke elevens samiske identitet og trygghet, og sikre at elevene også sosialiserer seg inn i det samiske samfunnet. Det kan også være ett av svarene på hvordan tilbud og forventninger kan møtes og eventuelt løses.

Kilde:
Pasanen, Annika, Päiviö, Ánne-Marge, Baal Berit Anne Bals ja Mikkelsen, Inga Lill Sigga 2022: Sterke språkmodeller. Sametinget.